Afrika.no Meny
På afrikansk litteraturfestival:

Lyrikk som utforsker den svarte maskuliniteten

Foto: Julie Messel

- Mitt arbeid som poet handler om å åpne opp for hva det maskuline kan og bør romme, sier Kayo Chingonyi fra Zambia. Foto: Julie Messel

- Arbeidet mitt som poet handler om å åpne opp for hva det maskuline kan og bør romme, sier Kayo Chingonyi.

Afrika.no møter den unge dikteren i British Library en varm sommerhelg i London, der han deltar på den store litteraturfestivalen Africa Writes. Sola skinner og London koker i sommerværet, og folk strømmer til festivalen.

Det er det britiske The Royal African Society som årlig samler forfattere, akademikere, forleggere, kunstnere og forskere til Africa Writes, som er en stor feiring av av afrikansk samtidslitteratur. Over 30 forfattere er invitert, både etablerte og debutanter fra Afrika og fra diasporaen. På agendaen står foredrag, diskusjoner, samtaler, paneldebatter, lanseringer, utstillinger og familieaktiviteter.

- Dette er en fantastisk arena for å diskutere språk, erfaring og litteratur med røtter i det afrikanske, sier Kayo Chingonyi.

Han har akkurat lansert den kritikerroste diktsamlingen Kumukanda (Innvielse) som særlig tar for seg svart oppvekst og erfaring.

Chingonyi er høy og slank - han er stor, men ingen ruvende mann, ei heller skremmende. Men som mange av oss opplever han likevel å bli forstått, eller kanskje heller misforstått, som et uttrykk for noe annet enn det han er.

- Jeg er ikke så svær, ruver ikke i været, likevel opplever jeg at mange i møte med meg ser nettopp dette: En stor svart mann, som kan synes skremmende, sier han, og tenker seg litt om.

- Jeg liker ikke å legge føringer på poesien min, eller noen andres, for den saks skyld. Jeg liker generelt ikke merkelapper. Samtidig ser jeg at det er sånn verden fungerer. Og da må jeg selv ta eierskap til dette. Hva ligger i den svarte maskuliniteten?

Gjennom diktene sine utforsker han dette, og tar til orde for en langt bredere forståelse enn den man ved første øyekast ser for seg.

- Hva er min jobb når det kommer til svart maskulinitet? Jo, å utfordre den, utforske den og analysere den, sier han, og leser fra diktet Fisherman´s Song:

What sadness for a fisherman to navigate the blue//
and find among receding nets strange underwater blooms//
that look, at first, like bladderwrack but from a closer view//
are clumps of matted human hair and acrid soup//
And what song shall this fisherman who loves a jaunty tune//
sing to lullaby his children when dark shapes in their room//
make the night a snarling monster only father´s voice can soothe//
and who will soothe the fisherman who navigates the blue?

- Jeg har vært poet hele livet, tror jeg. Det er på denne måten jeg kan bidra, sier Chingony.

- Jeg lette etter et hjem

Der har han og forfatterkollega Nick Makoha noe til felles.

- Jeg lette etter et hjem. Hvordan kunne jeg gjenopprette kontakten med landet mitt, spør Makoha, som er vokst opp i Uganda og Nigeria.

- Poesien var det eneste folkeslaget som aksepterte meg, sier han. Også han har nylig lansert en diktsamling, Point of gravity, hvor han tematiserer den ugandiske borgerkrigen og betydningen av imperalisme og og nykolonialisme på det afrikanske kontinentet.

Foto: Julie Messel

- Poesien var det eneste folkeslaget som aksepterte meg, sier Nick Makoha. Foto: Julie Messel

Makohas møte med poesien kom tidlig, allerede som barneskoleelev ved den nigerianske pensjonatskolen han gikk på.

- Jeg hadde en lærer som så meg. Mr. Patel het han, han var som en farsfigur for meg. Hvordan kunne jeg hedre ham, tenkte jeg? Jeg fant ut at jeg kunne gjøre det gjennom å lese lyrikk, lese T. S Elliot, lese Shakespeare, og ved å bli poet selv. Dr. Patel sa: -Nick, du er en dikter, du er del av en innsjø, den samme innsjøen som store poeter. Husk det og gjør ære på det, sa den indiske læreren på den nigerianske skolen.

Læreren min sa: - Nick, du er en poet, du er del av en innsjø, den samme innsjøen som store diktere

- Det er min måte å være i verden på, min måte å bearbeide våre erfaringer på, sier Makoha og legger til: - For det er det poeter gjør - setter ord på følelser. For meg er språket det viktigste redskapet til å uttrykke følelser og erfaringer.

Tidligere headlinere på Africa Writes-festivalen har vært Chimamanda Ngozi Adichie, Ngugi wa Thiong'o, Wole Soyinka og Ben Okri, blant andre. I år var det det kongolesiske  litterære ikonet Alain Mabanckou som var hovedforeleser. Ledende britiske forlag holdt workshops for forfatterspirer, fotoutstillinger ble vist, egne workshops om oversettelse ble holdt, i tillegg til et vell av andre aktiviteter.

- Det er utrolig hyggelig å være her. Dette er en viktig arena, og jeg er så begeistret for at folk er her. For meg er poesi livet, og bearbeiding av mine og våre felles erfaringer er helt avgjørende, sier Nick Makoha.

Foto: Ivan Gonzales

Publikum fylte Kunnskapssenteret ved British Library under Africa Writes-festivalen. Foto: Ivan Gonzales

- Oppslutningen er helt overveldende. Dette er svært viktig for det arbeidet vi gjør med å spre kunnskap om litteratur om og fra Afrika, sier Sheila Ruiz i The Royal African Society, som står bak festivalen.

Royal African Society er Storbritanias ledende Afrika-organisasjon, med mer enn 100 års erfaring med å spre kunnskap og erfaringer fra og med Afrika og kontinentets innbyggere.

- Organisasjonens ambisjon er å legge til rette for en bedre forståelse av Afrika sett fra Storbritannia og andre deler av verden. Vi ønsker å spre kunnskap og innsikt for å bidra til positiv endring i Afrikas utvikling og for å feire mangfoldet i den afrikanske kulturen, sier Ruiz.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Akintunde Akinleye/Reuters/NTB Scanpix

Kommentar

Hva folk flest ikke vet om afrikansk åndelighet

Afrikansk åndelighet inneholder feminisme, kreativitet, glede og motstand. Men den inneholder ikke himmel eller helvete, skriver Minna Salami, kjent som bloggeren Ms Afropolitan.

Foto: Sunday Adedeji/Afrika.no

Modig arkitektur fra Afrika:

Å bygge det vakre for de fattige

Den visjonære arkitekten Kunlé Adeyemi (41) fra Nigeria er en av dem som baner vei for nye muligheter i verdens utviklingsbyer. Befolkningsvekst, klimaendringer, mer vann og kamp om plassen krever gode ideer. – Alle har rett til skjønnhet, sier han.

Foto: Film fra Sør

Nigeriansk filmfest:

Nollywood i fokus i Oslo

Nigeriansk film skal i år være i fokus for aller første gang på Oslos største filmfestival, Film fra Sør. Det er på tide. Og det er en bred presentasjon av nigeriansk film det er lagt opp til, med filmer, regissørbesøk og debatter.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe